ENOVA
Kokong, del 1 (2008-2010)
Den 17. oktober 2008 fikk kunstner Jannicke Olsen overrakt en oljekjel av Enova og daværende Olje- og energiminister, Terje Riis Johanesen. Overrekkelsen markerte starten på utfasingen av klimafiendtlig oljefyring til fordel for fornybar varme – og det er denne oljekjelen som er blitt til verket «Kokong».
I biologien er en kokong et beskyttende hylstret som insektslarver spinner omkring seg før forpupping. Hylsteret verner om den lille larven, mens den utvikler seg fra pupp til fullvoksent vesen. Dette kokongstadiet forekommer kun hos arter som gjennomgår en fullstendig metamorfose – en gjennomgripende indre- og ytre forvandling.
«Kokong» er ikke bare en skulptur, i ti år var den også en tidskapsel. I januar 2020, samme år som forbudet mot å fyre med mineralolje trådde i kraft, ble tidskapselen åpnet og «Kokongs» hemmelighet avslørt. Metamorfosen har vært et gjennomgående tema i Jannicke Olsens kunstneriske virke, og med dette verket har hun, nok en gang, forvandlet det destruktive til noe konstruktivt.
«Jeg synes det er sprekt av Enova å sette i gang dette prosjektet. Det viser at følger med tidsånden i norsk samtidskunst. Prosjektet blir ikke en kritikk av konsum og industrisamfunnet. Det skal være en feiring av refleksjonen, og en inspirasjon for de som er med og trekker lasset. Jeg vil at verket skal føre til en bevisstgjøring som inspirerer til handling.»
Jannicke Olsen under overrekkelsen av oljekjelen i 2008
Kokong/Toweya, del 2 (2020)
Under Enovakonferansen i Trondheim 28. januar 2020 ble tidskapselen åpnet av ENOVA-leder Nils Kristian Nakstad, og innholdet avslørt.
Inne i «Kokong» hvilte en pod med stjernestøv, intergalaktiske rester fra fjorten milliarder år med kosmisk evolusjon. Som et beskyttende skjold hadde «Kokong» i ti år vernet om fire mikrometeoritter. Små partikler fra universets opprinnelse.
Da «Kokong» ble åpnet var metamorfosen total og et nytt verk trådte fram - «Toweya». «Toweya» (dohn-wea-yah) er en intergalaktisk speider. Den er en budbringer og alliert som skal føre oss inn i en ny tidsalder. Vår generasjon står ovenfor et monumentalt tidsskille. Et tidsskille som krever endring. Aldri har det vært så mye menneskeskapt Co2 i atmosfæren som nå, temperaturen på jorda er i ferd med å stige og polarisen smelter. På samme måte som «Toweya» har gått gjennom en metamorfose, må vi også gjøre det.
Det er de viktigste av alle spørsmål som driver verket: Hvor kommer vi fra, hva er vi, hvor går vi. Det kosmiske støvet i «Toweya» har sett sola bli født og solsystemet vårt bli til. Det var her da dinosaurene døde, da det første mennesket ble til og da Shakespeare skrev om Romeo og Julie. «Toweya» favner all tid - både den som har vært og den som kommer. Den bevarer vår opprinnelse, og når vi ikke er mer vil «Toweya» fortsette å bære fragmenter fra universets opprinnelse, og oss, gjennom tid og rom.